Om åpenbaringer

Menneskeheten som sådan har fått bare én Åpenbaring fra vår Skaper. Gud sendte oss Ordet, sin egen Sønn, som ikledde seg menneskets skikkelse. Kristus levde på jorden i tretti år, som et menneske, dog uten synd, ble pint og henrettet som en forbryter, for så å stå opp fra de døde og vende tilbake til sin Far. Kristus var og er Guds ord til oss, gjennom Kristus gir Gud oss innblikk i hvem Han er. Ved dette store mysterium, inkarnasjonen og oppstandelsen, ga Gud menneskene håp om å kunne leve evig nær sin Skaper og Frelser. Det gamle ord i Første Mosebok om at mennesket er skapt i Guds bilde fikk herved sin fulle og dype betydning.

I en meget tankevekkende bok, «Mysteriet i trua», Samlaget 2015, der teologen Eskil Skjeldal intervjuer vår store dikter Jon Fosse om livets dypeste spørsmål, derunder hans konversjon til den katolske tro, er Fosse flere ganger inne på at Gud er utenfor alt det skapte, og at vi følgelig ikke kan si noe om hvem Han er. I en kort samtale med dikteren utfordret jeg ham på dette punkt og innvendte at Gud har jo åpenbart seg ved sin Sønn, selve Ordet, som kom til menneskene og ga oss et innsyn i Guds vesen. Fosse rakk ikke å gi noe fyldestgjørende svar på min innvending. Mitt syn er enkelt: Kristus er jo også utenfor skaperverket, han er «født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen», og har ved sitt jordiske liv og sin forkynnelse fortalt oss mye om Gud. Så må vi selvsagt erkjenne at det er ytterst begrenset hva vi kan forstå av Guds mysterium. Mysteriene i vår tro er mange.

Det er denne Kristi Åpenbaring som alene kan gi menneskene håp om å se Gud i det neste liv. Men etter sin død har Kristus vist seg for enkeltmennesker ved noen få kjente anledninger. Det Nye Testamentet forteller om hvordan disiplene flere ganger opplevde å møte Kristus etter oppstandelsen. Og romeren Paulus, som forfulgte de kristne og også bar det jødiske navnet Saul, fikk oppleve Kristi manende ord på veien til Damaskus. Han ble derved apostelen Paulus – den viktigste misjonær i kristenhetens historie.

Og i århundrene etter Åpenbaringen finnes det troverdige beretninger om private åpenbaringer, om mennesker som har sett Gud, angivelig i Kristi skikkelse. For ordens skyld: Det finnes utvilsomt både sjarlataner og psykotiske, hallusinerte personer som mener å ha «sett» Herren, eller endog å være Ham, men disse kan vi her trygt forvise til glemselen. Så finnes det sikkert også enkeltpersoner som har hatt åpenbaringer som er ekte, men som ikke er kjente, eller av en slik karakter at Kirken har kunnet godkjenne eller hatt foranledning til å godkjenne dem. En av de mest kjente personlige åpenbaringer finner vi hos kirkelæreren, filosofen og dominikanermunken Thomas Aquinas. Fredag 6. desember 1273, etter at han gjennom noen tiår kontinuerlig hadde skrevet sine store verker om en rekke emner, anslagsvis 12000 sider til sammen, sluttet Thomas å skrive. Hans «sekretær» og ordensbror Reginald var til stede da Thomas denne morgenen leste sin daglige messe. Da han var ferdig, vendte han seg mot Reginald og sa: «Jeg kan ikke mer. Alt hva jeg har skrevet står for meg som halm, sammenlignet med hva jeg nå har sett!». For en som har skuet Gud, blir selv det ypperste menneskelige åndsverk høyst forgjengelig.

En annen er karmelittnonnen, kirkelæreren og klostergrunnleggeren Teresa av Avila. En gang høsten 1572 fikk hun, under kommunionen, en visjon av Kristus. Han holdt frem sin høyre hånd og sa: «Se denne naglen. Den er tegnet på vår forening. I dag er du min brud. Du har hittil sett meg som din skaper, din konge og din Gud, men fra nå av er du min og jeg er din». Det må tilføyes at det neppe finnes noen sterkere og inderligere beretninger om bønnelivets trinnvise etapper mot forening med Kristus, enn de den hellige Teresa har gitt verden, se f.eks. «Boken om mitt liv», Thorleif Dahls kulturbibliotek (2003). 

En tredje person med Kristus-visjoner levde mye nærmere vår tid, nemlig polske Helena Kowalska, den senere søster Faustyna (1905-1938). Hun beretter om flere samtaler med Kristus og visjoner av Ham i sitt korte klosterliv. Hun ble naturlig nok lenge mistrodd av medsøstre og overordnede i sin orden, men ble undersøkt grundig av psykiatere og ved samtaler med ulike skriftefedre, som alle kom frem til at hun var fullt ut mental sunn og balansert. Før hun som novise hadde avlagt de evige klosterløfter, søndag den 31. februar 1932, viste Kristus seg for henne i klostercellen. Det skulle bli den mest skjellsettende åpenbaringen hun opplevde. Hun så Herren med en hånd på hjertet og med hvite og røde, lysende stråler som gikk ut fra dette og nedover i en økende bredde, som en vifte. Strålene symboliserer blod og vann som rant fra Hans side den første påske. Kristus ba henne om at bildet ble malt med signaturen: «Jesus, jeg stoler på deg». Samtidig fikk sr. Faustyna beskjed om å innstifte en feiring av Guds barmhjertighet første søndag etter påske. Bildet er senere spredt over hele den katolske verden, og feiringen av barmhjertighetssøndagen er blitt et fast innslag i mange katolske kirker. Sr. Faustyna ble helligkåret av pave Johannes Paul II 30. april 2000 på Petersplassen, på søndagen for Den guddommelige barmhjertighet. Det er ikke anledning å gå nærmere inn på de grundige undersøkelser som Kirken i en årrekke lot utføre før hennes hellighet ble erklært.

Foruten visjoner av Kristus selv, er det gjennom historien en rekke personer som har opplevet møter med Hans mor. Flere av disse er etter nitide undersøkelser godkjent av Kirken som mirakuløse åpenbaringer. De mest kjente er den 14-årige Bernadette Soubiros´ møter med den hellige jomfru i Lourdes vinteren 1858 og de åpenbaringer gjeterbarna Jacinta (7), Fransisco (9) og Lucia (10) opplevet i Fatima i 1917. Jeg har besøkt begge steder, Lourdes mange ganger, og har lest meget om disse. De har gjort et sterkt inntrykk på meg. Det er også klare fellestrekk mellom disse to serier av åpenbaringer. Det dreier seg om meget fattige, uskolerte barn med en nær tilhørighet til kirken, uten at de synes å ha vært frommere enn andre barn. Det siste endrer seg naturlig nok grunnleggende etter åpenbaringene. Begge steder viser Jomfruen seg ute i naturen og med en klesdrakt som ligner. Hun taler til barna, ber dem om ikke å være redde, får deres tillit og tro og ber dem om å komme tilbake til samme sted på bestemte tidspunkter. Hver gang gir hun barna et budskap. Det er bare barna som ser og hører Maria, tilskuere ser bare barnas totale underkastelse og hengivenhet, og dette gjør i seg selv et sterkt inntrykk. Lourdes har en tilleggsdimensjon ved at Bernadette får anvist en kilde med rent og helbredende vann. Og etter at barna har fortalt om åpenbaringene, venter en ulykkelig tid med prøvelser. De blir mistrodd av foreldre, kirkelige og verdslige myndigheter. De blir truet og skjelt ut. Men de viker ikke en tomme, og til slutt går sannheten opp for omgivelsene og de kirkelige autoriteter.

Det finnes sterke fortellinger om Lourdes og Fatima, som jeg anbefaler alle å lese. De gir inspirasjon til å besøke disse pilegrimsmålene. Selv kom jeg derfra med en enda sterkere overbevisning om åpenbaringenes realitet.

De korte resyméer jeg her har gitt av kjente åpenbaringer, vil utvilsomt virke eksotiske på personer som står utenfor troen. Det har jeg forståelse for. Naturlover brytes, og vi befinner oss hinsides det vitenskapen kan befatte seg med. Mange vil utvilsomt tenke på sinnslidelser og hysteri som forklaringer. Men hvordan f.eks. tre små barn samtidig kan rammes av noe slikt, er vanskelig å begripe. Verre er det likevel å forstå hvordan medkristne, troende katolikker, kan stille seg avvisende eller totalt likegyldige til beretninger om åpenbaringer som Kirken har godtatt. Det har jeg erfart at flere gjør. Til disse vil jeg bare si: Dersom de tror at Gud for 2000 år siden ble menneske, og etter en grusom død sto opp fra de døde og deretter viste seg for disiplene, og dessuten at de i messen mottar Kristus fysisk til stede i brød og vin, hvordan kan de uten videre avvise at Gud gjennom historien har valgt å gi sansbare tegn på sin eksistens til utvalgte mennesker?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: