Enda et apropos til reformasjonsjubiléet Ett av kjernepunktene i Luthers brudd med den katolske kirke var striden om den såkalte «rettferdiggjørelsen» – kort sagt veien til frelse. Reformatoren hadde god grunn til å ta kraftig avstand fra de utslag av «gjerningskristendom» som bredte om seg i senmiddelalderen. Det innebar en tro på at ytre settFortsett å lese ««Troen alene»»
Forfatterarkiver:stolavforlag
Toleransens grenser
Den moderne, veltilpassede og gjerne velutdannede nordmann liker å se seg selv som ytterst tolerant og antiautoritær. Og på ett vis er han det: Moralisme skyr han som pesten, ikke minst den som rammer ham selv, hans verdier og livsstil. Han skal ha seg frabedt enhver puritansk pekefinger, uansett hvem som hever den. Vi leverFortsett å lese «Toleransens grenser»
Tautra Mariakloster
Det sies at dersom man fjerner Trøndelag fra norgeshistorien, blir det bare to permer tilbake. En overdrivelse naturligvis, men med en sann kjerne. I middelalderen var denne del av Norge et åndelig og politisk senter. Det var her den nye troen – kristendommen – fikk sitt arnested ved Olav Haraldssons martyrium på Stiklestad i 1030.Fortsett å lese «Tautra Mariakloster»
«Skriften alene»
I dette jubileumsåret for reformasjonen kan det passe med noen enkle betraktninger om kjerneforskjellen mellom lutherdom og katolisisme. Augustinermunken Martin Luther kom på kant med sin kirke, med paven i spissen, i en slik grad at han brøt ut og skapte en delvis ny teologi. Han hadde all grunn til å gremme seg over siderFortsett å lese ««Skriften alene»»
Reformasjonsjubiléet – noen ettertanker
Jubileumsåret 2017 er historie. Fra et katolsk synspunkt har markeringen gitt et blandet inntrykk. Viktige nyanseringer har sluppet til, men ofte har sviktende kunnskaper både om historie og katolsk lære blitt fremført uimotsagt. Det toppet seg i desember på radiokanalen P2 da en akademisk skolert person uttalte at Luthers og Melanchthons skrift Loci communes(«selvfølgelige sannheter») dannerFortsett å lese «Reformasjonsjubiléet – noen ettertanker»
Dødsstraffen – og paven
Dødsstraffens berettigelse er et gammelt debattema. Historisk har denne strafformen spilt en betydelig rolle ved de alvorligste forbrytelser, og i eldre rett ble den supplert av ulike former for legemsstraffer for de mindre alvorlige. Hva som er en «alvorlig» forbrytelse, som skal begrunne dødsstraff, varierer imidlertid mye fra en tidsepoke til en annen, og mellomFortsett å lese «Dødsstraffen – og paven»
Om åpenbaringer
Menneskeheten som sådan har fått bare én Åpenbaring fra vår Skaper. Gud sendte oss Ordet, sin egen Sønn, som ikledde seg menneskets skikkelse. Kristus levde på jorden i tretti år, som et menneske, dog uten synd, ble pint og henrettet som en forbryter, for så å stå opp fra de døde og vende tilbake tilFortsett å lese «Om åpenbaringer»
Om sølibatet
Midt i førjulstiden (2017) fikk vi en sjokkrapport fra Australia om seksuelle overgrep fortrinnsvis i kirkelig sammenheng. Undersøkelseskommisjonen har arbeidet i flere år og rapporterer om at titusenvis av personer har fortalt om overgrep blant annet fra katolske geistlige. Rapporten føyer seg inn i rekken av lignende utredninger andre steder fra, i første rekke EuropaFortsett å lese «Om sølibatet»
Om ondskap
I opplysningstiden vokste det frem et nytt og optimistisk syn på mennesket og dets muligheter – etisk og ved bruk av fornuften. Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) gikk så langt som til å hevde at mennesket i sin naturlige tilstand er grunnleggende godt; den ondskap som vitterlig kan konstateres, skyldes kulturens fordervelse av mennesket. Det er neppeFortsett å lese «Om ondskap»
Oldkirken og reformasjonen
Når jeg i det følgende skal berøre en liten flik av det temaet som overskriften antyder, nemlig Luthers og protestantismens forhold til oldkirken, bygger jeg i stor utstrekning på de forelesninger som pave Benedikt XVI holdt i 2007-2008 om «Kirkefedrene», utgitt på St. Olav forlag i 2010. I en tidligere artikkel har jeg pekt påFortsett å lese «Oldkirken og reformasjonen»
Georg Fredrik Rieber-Mohn 