«Mørk middelalder»?

Et lite apropos til Luther-jubiléet. Mange av oss som er vokst opp i en luthersk tradisjon, hatt tradisjonell norsk kristendomsundervisning på skolen, lest norsk luthersk kirkehistorie og blitt konfirmert i den norske statskirken, har fått et noe fordomsfullt og skjevt syn på den katolske verdenskirke, og hva denne kirke lærer om kristentroen. Hvor ofte harFortsett å lese ««Mørk middelalder»?»

Kristendom og politikk

Den kjente amerikanske høyesterettsdommer, Antonin Scalia (1936-2016), var en etterkommer av innvandrere fra Sicilia. Hans katolske tro preget ham hele livet, og i Høyesterett ble han en varm og sterk forsvarer av tradisjonelle verdier og grunnlovskonservatisme. Gjennom skoletid og universitetsopphold markerte han seg som en ener – med fremragende resultater. Under en muntlig eksaminasjon iFortsett å lese «Kristendom og politikk»

Katolisisme og prevensjon

Lite har provosert den ikke-katolske vestlige opinion mer enn kirkens syn på bruk av preventive midler i familieplanleggingen. Med ujevne mellomrom hamres det løs på den sølibatære geistlighets livsfjerne og «iskalde» avvisning av prevensjonsbruk, ikke minst fordi den katolske kirke har stor innflytelse i Afrika og Sør-Amerika, der seksuelt overførte sykdommer av alvorlig karakter tilFortsett å lese «Katolisisme og prevensjon»

Hvor lenge skal vi tåle uretten?

Tid for besinnelse Vi er alle ofre for medievirkeligheten. I ett minutts sekvenser på Dagsrevyen flimrer forbi oss tørkerammede, utsultede, døende barn og krigsofre som skriker ut sin sorg og sitt raseri. Men ett minutt er kort tid, og neste nyhetssekvens dreier seg om skattelistene bør være åpent tilgjengelige, eller at det er tid forFortsett å lese «Hvor lenge skal vi tåle uretten?»

Guds uforståelige kjærlighet

Første pinsedag 1822 var det festgudstjeneste i Grue kirke i Hedmark. I kirkerommet var samlet 5-600 mennesker i sine fineste søndagsklær, og den gamle stavkirken var fylt til trengsel. Mange barn var med, og noen skulle døpes. Sogneprest Iver Hesselberg prekte sterkt og klart om Herrens allmakt; han var kjent for sin prekenbegavelse. Det sentraleFortsett å lese «Guds uforståelige kjærlighet»

Forankring av verdier

Guds stempel på min panne. Jeg har en bekjent, fremtredende akademiker, som tror på vitenskapen og ikke på Gud. Metafysikk har han ikke høye tanker om. Jeg anser ham som en ganske typisk representant for dagens akademiske elite. Samtidig er han en artikulert og varm talsmann for demokratiske rettigheter og menneskerettigheter generelt, derunder menneskelivets ukrenkelighetFortsett å lese «Forankring av verdier»

En ny abortdebatt?

Tilsynelatende har vi fått en ny debatt om abort. Men det dreier seg ikke om det grunnleggende prinsippet som ble vedtatt ved endring av abortloven i 1978: Kvinnen bestemmer selv om hennes foster skal leve eller dø innen utgangen av tolvte svangerskapsuke. I denne perioden har kvinnen full råderett. Kvinnen kan selv sortere mellom barnFortsett å lese «En ny abortdebatt?»