Kategoriarkiver: Ukategorisert

Dødsstraffens berettigelse er et gammelt debattema. Historisk har denne strafformen spilt en betydelig rolle ved de alvorligste forbrytelser, og i eldre rett ble den supplert av ulike former for legemsstraffer for de mindre alvorlige. Hva som er en «alvorlig» forbrytelse, som skal begrunne dødsstraff, varierer imidlertid mye fra en tidsepoke til en annen, og mellomFortsett å lese «Dødsstraffen – og paven»

Menneskeheten som sådan har fått bare én Åpenbaring fra vår Skaper. Gud sendte oss Ordet, sin egen Sønn, som ikledde seg menneskets skikkelse. Kristus levde på jorden i tretti år, som et menneske, dog uten synd, ble pint og henrettet som en forbryter, for så å stå opp fra de døde og vende tilbake tilFortsett å lese «Om åpenbaringer»

Midt i førjulstiden (2017) fikk vi en sjokkrapport fra Australia om seksuelle overgrep fortrinnsvis i kirkelig sammenheng. Undersøkelseskommisjonen har arbeidet i flere år og rapporterer om at titusenvis av personer har fortalt om overgrep blant annet fra katolske geistlige. Rapporten føyer seg inn i rekken av lignende utredninger andre steder fra, i første rekke EuropaFortsett å lese «Om sølibatet»

I opplysningstiden vokste det frem et nytt og optimistisk syn på mennesket og dets muligheter – etisk og ved bruk av fornuften. Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) gikk så langt som til å hevde at mennesket i sin naturlige tilstand er grunnleggende godt; den ondskap som vitterlig kan konstateres, skyldes kulturens fordervelse av mennesket. Det er neppeFortsett å lese «Om ondskap»

Når jeg i det følgende skal berøre en liten flik av det temaet som overskriften antyder, nemlig Luthers og protestantismens forhold til oldkirken, bygger jeg i stor utstrekning på de forelesninger som pave Benedikt XVI holdt i 2007-2008 om «Kirkefedrene», utgitt på St. Olav forlag i 2010. I en tidligere artikkel har jeg pekt påFortsett å lese «Oldkirken og reformasjonen»

Et lite apropos til Luther-jubiléet. Mange av oss som er vokst opp i en luthersk tradisjon, hatt tradisjonell norsk kristendomsundervisning på skolen, lest norsk luthersk kirkehistorie og blitt konfirmert i den norske statskirken, har fått et noe fordomsfullt og skjevt syn på den katolske verdenskirke, og hva denne kirke lærer om kristentroen. Hvor ofte harFortsett å lese ««Mørk middelalder»?»

Den kjente amerikanske høyesterettsdommer, Antonin Scalia (1936-2016), var en etterkommer av innvandrere fra Sicilia. Hans katolske tro preget ham hele livet, og i Høyesterett ble han en varm og sterk forsvarer av tradisjonelle verdier og grunnlovskonservatisme. Gjennom skoletid og universitetsopphold markerte han seg som en ener – med fremragende resultater. Under en muntlig eksaminasjon iFortsett å lese «Kristendom og politikk»

Lite har provosert den ikke-katolske vestlige opinion mer enn kirkens syn på bruk av preventive midler i familieplanleggingen. Med ujevne mellomrom hamres det løs på den sølibatære geistlighets livsfjerne og «iskalde» avvisning av prevensjonsbruk, ikke minst fordi den katolske kirke har stor innflytelse i Afrika og Sør-Amerika, der seksuelt overførte sykdommer av alvorlig karakter tilFortsett å lese «Katolisisme og prevensjon»

Bølgen startet i USA, som det meste gjør, på godt og på vondt. Der ble en kjent filmprodusent, Harvey Weinstein, «offer» for en lang rekke kvinners varsling om seksuelle overgrep fra hans side. Han er senere dømt til mange års fengsel. Den fortsatte i Sverige og andre land. Og «#metoo» ble – også i NorgeFortsett å lese ««Jeg også»»

Tid for besinnelse Vi er alle ofre for medievirkeligheten. I ett minutts sekvenser på Dagsrevyen flimrer forbi oss tørkerammede, utsultede, døende barn og krigsofre som skriker ut sin sorg og sitt raseri. Men ett minutt er kort tid, og neste nyhetssekvens dreier seg om skattelistene bør være åpent tilgjengelige, eller at det er tid forFortsett å lese «Hvor lenge skal vi tåle uretten?»